Naturalisme

Naturalisme er et begrep som ofte blir forbundet med realisme. Naturalistisk kunst har til hensikt å gi et sant bilde av virkeligheten.
Naturalistene mente at man måtte skildre de virkelige skyggesidene av livet, f.eks fattigdom, alkoholisme, seksualitet og prostitusjon, kropp, sykdom og død. Dette var motiver naturalistene hadde en forkjærlighet for. Naturalismen var pessimistisk og deterministisk, som vil si at mennesker ble formet av arv og miljø. Hvis man var født inn i elendighet kunne man vanskelig frigjøre seg, men var forutbestemt til å gå til grunne.
Naturalistene så på diktningen som en naturvitenskapelig metode for å beskrive elendigheten, de var dokumentariske. Dette vil si at de nærmest vitenskapelig ville ha med "alt".
Formålet med kunsten var det samme som hos realistene; å gripe og ryste ved å la publikum se virkeligheten i øynene.

Amalie Skram (1846-1905)

Amalie Skram var en naturalist, som 18 åring giftet hun seg med en sjøkaptein og reiste verden rundt med ham. Ekteskapet var ulykkelig og Skram brøt ut av ekteskapet som på den tiden var skandaløst. I 1885 kom Skrams første ekteskapsroman, Constance Ring. Den viser hvordan Constances kjærlighetslengsel ikke lar seg forene med mannens seksualitet og samfunnets dobbeltmoral i forhold til kjønnene.
Hennes andre ekteskap var med den danske forfatteren Erik Skram. De bodde i København fra 1884, og det var der hun skrev de fleste bøkene sine. Noen av bøkene er delvis basert på Skrams egne kriser og innleggelser. den siste delen av forfatterskapet er Hellemyrsfolket (1887-1898), fire bøker som er hovedverk i nordisk naturalisme. De skildrer nøden og elendigheten som hersker hos Sjur Gabriel og Oline Myhre og etterkommerne deres. Viktige emner i bøkene er fattigdom, ekteskap, barndom og kvinnens stilling. Romanene er sterk preget av et deterministisk livssyn men lanserer til slutt et håp i nestekjærligheten.

Hans Jæger (1854-1910) 

Hans Jæger var også naturalist, men i motsetning til Skram skrev han ekstremt subjektivt. "Du skal skrive ditt liv" brukte han som rettesnor. Jæger hevdet at det ikke var mulig å skrive sant uten nådeløst å utlevere seg selv, helt usminket. I romanen Syk kjærlighet skildrer han sitt eget seksualliv og sin omgang med prostituerte, for å demonstere mangelen ved et "sykt" samfunn uten "fri kjærlighet".
Kunstertypen som Hans Jæger kalles gjerne bohemer. Ordet bohem betydde egentlig person fra Böhmen, men er blitt et synonym for en kunster som tilhører et miljø som utfordrer samfunnsnormene gjennom en utradisjonell livsførsel.