Knut Hamsun (1859-1952)

Knut Hamsun ble født i Gudbrandsdalen den 4. august 1859. Han var sønn av Peder Pedersen og Tora Pedersen. Knut ble døpt som Knut Pedersen, men tok senere navnet Knut Hamsun, etter gården Hamsund. I 1862 flyttet familien fra Gudbrandsdalen til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland, der han vokste opp. Han var en viktig skikkelse i nyromantikken og mellomkrigstiden romanlitteratur og ble senere Norges mest folkekjære forfatter. Knut Hamsun var også veldig kontroversiell; han støttet tyskerne under 2. verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge, og ble tiltalt for landsforræderi.

Hamsun hadde en vanskelig barndom, gården Hamsund viste seg å være for liten. Knut måtte derfor flytte til onkelen Hansen, etter en byttehandel. Han trivdes ikke hos onkelen, og som 15-åring reiste han, og allerede da hadde han bestemt seg for å bli forfatter.

Når han var 17 år debuterte han med «Urdalgården», og før han var 20 hadde han skrevet 3 bøker.

Hans store forbilde på denne tiden var Bjørnstjerne Bjørnson, og så på han som en inspirasjon.

Etter han ble konfirmert jobbet han som handelsbetjent, og deretter kaiarbeider, skreppekar, skomakerlærling, lensmannsbetjent og skoleholder. 

Hamsun ønsket å dra til København, men hadde ikke råd til det. Senere fikk han en sponsor Erasmus Zahl, som ga Hamsun 1600 kroner. Med disse pengene bestemte Hamsun seg for å reise til København, hvor han var sikker på at han skulle slå igjennom med romanen "Frida". 

Når han ikke lyktes dro han tilbake til Norge med en gjeld han måtte nedbetale. Hamsun dro til hovedstaden Kristiania, med null penger eller inntekt. Han klarte etterhvert å skaffe seg jobb som veiarbeider, og på den tiden var det naturstridig at en arbeider kunne bli forfatter.

I motsetning til mange andre forfattere, hadde ikke Hamsun noe form for høy utdannelse. Det eneste Hamsun hadde var en dårlig folkeskoleeksamen. 

Hamsun mislykket i Norge, og tenkte at han kunne dra til Amerika for å skyte fart på karrieren sin, og være forfatter for nordmennene der.

I 1882, 23 år gammel, dro han til USA og gikk i land i New York. I brev fortalte han hvor imponert han var over New York og bygningene som var der. Hamsun måtte reise til Chicago, hvor de norske forlagene og avisene var. Men det viste seg at kultureliten i Chicago var like nedlatende som de hjemme i Norge, så han trivdes ikke så godt der. Han møtte på Rasmus B. Anderson, den mektigste norsk-amerikanske kulturpersonligheten, som ble Hamsuns "rival".  

Hamsun dro senere til Elroy i Wisconsin, hvor broren hans Peder bodde og levde som skredder. Peder ble beskrevet som en "alkoholisk" musiker, som reiste rundt i stede for å drive med yrket sitt. 

Hamsun fikk jobb på Loveland gården en stund, og jobbet vekselvis som gårdsarbeider og butikkekspeditør. 

Siden forfatterkarrieren hans ikke lyktes med det første, tenkte Hamsun at han måtte prøve nye måter å nå folket på for å kunne lykkes.

Hamsun dro vestover til prærien i North Dakota, der begynte han å engasjere seg for politikk. Han ble radikalisert og tok deretter arbeidernes parti i Amerika. 

Hamsun reiste til Minneapolis, og bodde hos Kristofer Janson, et av Hamsuns forbilder. Der fikk han tid til å lese seg opp på litt litteratur, og jobbe som sekretær for Janson. 

Hamsun møtte etterhvert på Mark Twain, som ble hans første store vendepunkt i hans litterære utvikling. Hamsun beskrev Mark Twain som sin "tvillingsjel", og brukte Twain som inspirasjon til de nye verkene hans. 

I Amerika ble Hamsun syk, og legene trodde det var tuberkulose. Han bestemte seg derfor for å dra tilbake til Norge for å dø, men når han ankom Kristiania viste det seg at legene hadde feildiagnosistert ham, han hadde bronkitt.

Deretter skjedde det en snuoperasjon for Knut, han bestemte seg for å prøve å skrive noe nytt som ingen hadde gjort før, i stedet for verk inspirert av Bjørnstjerne Bjørnson. 

Hamsun fikk flere ting på trykk, men tjente ikke så mye penger på det. Han måtte derfor begynne å låne penger, men måtte reise til Amerika igjen fordi gjelda ble for stor. 

Han bestemte seg for å dra til Chicago igjen, og ble trikkekonduktør. Han fikk senere sparken fordi han rotet alltid med destinasjonene. Han reiste til Minneapolis igjen.

Hamsun avsluttet 4 år i Amerika med et oppgjør, og advarte alle mot amerikaniseringen av verden. 

Knut var lei når han dro fra Amerika, han var lei av sin tro og overtro. Han måtte hjem igjen, til nervelitteraturen, og innså at Europa var det rette kontinentet med mest kultur. 

Hamsun dro hjem igjen til det som senere skulle bli gjennombruddet i norsk litteratur.

Romanen hans «Sult» blir sett på som en av modernismens pionérarbeid. Litteraturen hans er bla. kjent for elegante, humoristiske og urovekkende skildringer av det ubevisste og irrasjonelle i mennesket.

"Sult" regnes som Hamsuns gjennombruddsverk og gjennombruddet for modernismen i Norge, den kom ut første gang i 1890 og blir delvis oppfattet som selvbiografisk. Romanen er skrevet i jeg-form, og hovedpersonen er en fattig og ukjent mann som prøver å bli forfatter i Kristiania.

Han er overlatt til seg selv i storbyen. Vi får ekstreme følelsesmessige skildringer av hovedpersonen i "Sult" fra oppholdet hans i Kristiania på 1800-tallet. Han prøver å få solgt artiklene sine selv når alt stritter imot. 

Han har ikke noe penger, og holder på å dø av sult. Han har også et sterkt behov av å ha mer enn det han trenger, han gir bl.a. penger til en fattig forbipasserende selv om han trenger pengene selv. Hovedpersonen blir mer og mer avmagret, til slutt faller håret av i dotter. 

Han lurer til slutt på om han er blitt vanvittig, men han har sterk viljestyrke og fortsetter å holde seg oppe.    

Hver gang noe holder på å gå galt i romanen skjer det noe som redder ham for en kort periode.

Sulten er noe som påvirker handlingene, tankene og virkelighetsforståelsen hans, det er også en viktig kilde til kreativiteten i romanen.

I "Sult" viser Hamsun hvor desperate mennesker blir når de er sultne og fattige, men også hvordan mennesker lever på «et mentalt grenseland». Hovedtemaet i "Sult" er å sette sjeleliv, underbevisstheten og menneskets psyke og dens irrasjonalitet i fokus. Hamsun var opptatt av menneskets sjeleliv og at det var i takt med utviklingen i resten av Europa.

I 1920 fikk han Nobelprisen i litteratur for romanen «Markens grøde».

Sammen med Markens grøde er Sult den av Hamsuns romaner som selges mest av.