Victoria (1898) av Knut Hamsun

Victoria (1898) er en roman skrevet av Knut Hamsun. Den forteller om møllersønnen Johannes, som har elsket Victoria, slottsherrens datter, helt siden barndommen. De kan ikke få hverandre pga. det store klasseskillet, og den sosiale avstanden mellom dem er for stor.
Det er en tragisk kjærlighetsroman hvor ingen vinner. Victoria blir forlovet med Otto, sønn av en kammerherre, for å redde faren og de økonomiske problemene deres. Etter lang tid og mye tragedie ser det til slutt ut som at Johannes og Victoria endelig kan bli sammen, men til slutt ender det med at Victoria dør av tuberkulose, i en alder av 23.   

Synsvinkelen i Victoria er autoral allvitende, det vil si at forfatteren går inn i tankene til karakterene og står både utenfor og innenfor handlingen.
Det er en tydelig miljøskildring i kjærlighetsromanen, der klasseskillet mellom Johannes og Victoria blir veldig tydelig. Johannes bor sammen med en møllerfamilie, i et lite og enkelt hjem, mens Victoria er slottsdatter og bor i et stor og praktfullt slott.

Det blir brukt mange korte replikker og setninger, ved hjelp av denne skrivemetoden oppnår Hamsun å bygge spenning og få inn mer meningsfulle replikker, selv om mye virker usagt.
Historien blir fortalt i kronologisk rekkefølge.

Fra filmen "Victoria" regissert av Torun Lian 2013

I romanen er det mye symbolikk, det er også tydelige tegn på hvordan humør og handlinger endrer seg i takt med sesongene. På sommeren når alt er lyst og varmt ute, møtes Victoria og Johannes for første gang. På høsten når været er kaldt og trist, dør Victoria.
Det blir brukt mye fargesymbolikk, et eks. er "Hun stod der og trillet rundt på sin aksel en rød parasoll med gullknappet skaft, og intet annet angikk henne."
Fargen rød kan ofte forbindes med kjærlighet og lidenskap, det er også en farge som blir lett registrert, og Johannes legger alltid merke til Victoria når hun er i nærheten.
Gull representerer guddommelighet eller som et symbol på himmelen, og Johannes forguder Victoria.




Et språklig virkemiddel som også blir brukt er gjentakelser, det blir brukt for å skape sterke sinnstemninger. Et eksempel er: "Jeg, jeg elsker, elsker deg bestandig."
I Victorias siste brev til Johannes blir også: "Kjære Johannes!" (Hamsun:1898:100) gjentatt.

Hamsun beskrev selv Victoria slik: "Victoria er intet annet enn litt lyrikk."