Knut Hamsun

Sammendrag og analyse av Markens Grøde

Kapittel 1

Romanen Markens Grøde innledes med en mann «Mannen, mennesket, den første som var her.» Vi får senere vite at denne Mannen heter Isak. Han blir beskrevet som «sterk og grov, han har rødt jernskjegg og små arr i ansiktet og på hendene.» Vi får ikke vite om han har fått arrene av arbeid eller kamp. Isak går midt i ensomheten, og det er ingen dyr eller fugler rundt ham. Han går og går i flere dager før han endelig slår seg ned, og føler seg hjemme ganske fort.

Deretter blir dagene hans fylt med arbeid, han selger never til bygda og solgte den til byggningsbruk. Han kjøpte seg matvarer, verktøy, to geiter og en ungbukk i bånd. På høsten bygde han seg en gamme av torv. Det ble hjemmet hans.

Om vinteren bygget han store tretau og solgte de i bygda, og bar sekker med mat og redskaper hjem igjen i sneen, dette var harde dager. Siden han var alene og hadde dyr, kunne han ikke være lenge borte fra dem. Så gikk det flere årstider med de samme rutinene, før maskineriet hans stanset helt. Han fikk til slutt vindu i gamme.

Når våren kom dyrket han poteter i jorda hans, og geitene hadde fått tvillinger. Han utvidet fjøset og satt inn et par vindu hos dyrene også. En dag kom det en «stor, brunøyd pike , hun var frodig og grov, med tunge gode hender.»  Hun het Inger. Inger ble boende hos Isak og hjalp ham med å melke geitene og fikk dem rene.

Analyse

I romanen er det indre og ytre karakteristikker, Isak blir som nevnt, beskrevet som «Sterk og grov, han har rødt jernskjegg og små arr i ansiktet…», «Mannen selv han var ikke det spor søt eller nydelig, men tvert imot, og når han talte da var han jo ingen tenor med øynene mot himmelen, men litt dyrisk og grov i røsten.»

Inger kan virke sjenert, hun snur seg ofte bort når hun snakker med Isak og andre.  "Han forstod henne bare såvidt, hun talte utydelig og vendte dessuten ansiktet bort." (Hamsun 1917:12)
Eksempel på indre karakteristikk "Skjønt hun ikke hadde noe herlig hode med forstand i (...)" (Hamsun:1917:13) og ytre karakteristikk: "Men så kom hun - en stor, brunøyd pike, hun var så frodig og grov med tunge gode hender (...)" (Hamsun:1917:11).

I dette kapittelet er det foreløpig ingen frempek om hva som skjer videre.  

I denne romanen er det autoral forteller, men av og til virker det som at fortellermåten er mer refererende, som f.eks: «Han kommer fra straff og vil skjule seg, eller kanskje er filosof og søker fred.» Den refererende synsvinkelen er nesten som et virkemiddel som skaper mystikk rundt denne ukjente mannen som vandrer i skogen i flere dager.

Det blir brukt noen gjentakelser i kapittelet som: «åja herregud!»

Det er mange miljøskildringer; myr, bark, skog og dal blir beskrevet veldig tydelig. «Han går på vestsiden av et dalføre med blandet skog, her er også løvskog og gressbunn, han hører et lite sus av en elv. Da han kommer opp på høyden ser han dalen i halvmørke nedover og lengst ute himmelen mot sør.» (Hamsun 1917:8)

Det blir brukt mange og korte replikker når karakterene snakker til hverandre: "Skal du bo her for godt? - Ja, svarte mannen. - Hva du heter? - Isak. Du vet ikke av kvinnfolkhjelp til meg? [...] (Hamsun 1917:9).

Det er samsvar mellom miljø og stemning i kapittelet, det ser vi spesielt om vinteren når Isak har det tungt på gården. «Om vinteren gjorde han store tretrau og solgte i bygden og bar sekker med mat og redskaper hjem igjen i sneen, det var hårde dager, han var festet til en bør.» (Hamsun 1917:10)